Oslo som finanssentrum

Av Idar Kreutzer - 17.okt.2007 @ 07:51 - Kommentér
Vi bør ikke se Finansplats Stockholm-initiativet som en trussel, men som en inspirasjon og en mulighet.

Finansnæringen har høyest verdiskaping per ansatt i Norge og store vekstmuligheter i en mer internasjonalisert økonomi. Det vil en rapport fra FAFO som offentliggjøres om få uker vise. Likevel er dette en næring som i liten grad har vært gjenstand for næringspolitisk debatt. Finansnæringens betydning er undervurdert, men også underdokumentert. For å bøte på dette og legge til rette for debatt om tiltak for å styrke norsk finansnærings konkurransekraft, har Storebrand gitt FAFO i oppdrag å kartlegge næringens omfang og betydning.

Konkurransen mellom byer som finansielle sentra har økt sterkt de siste årene. New York og London kniver om å være i tet, mens nye miljøer vokser frem og øker sin betydning i både i Europa og Asia. I Stockholm samarbeider finansnæringen og myndighetene om Finansplats Stockholm, med det mål å gjøre Stockholm til Nordens finansielle hovedstad.

Finansnæringen står ikke på den politiske agendaen på samme måte i Norge. Det bør den gjøre. FAFO-rapporten vil dokumentere at det er en næring som gir betydelige bidrag til verdiskapingen, og at det er en næring med et betydelig vekstpotensial.

Økt internasjonal konkurranse
Sterkere internasjonal konkurranse har i andre land ført til økt oppmerksomhet om rammebetingelser.

The City of London Corporation lanserte i vår en indeks over finansielle sentra som oppdateres to ganger årlig. Andre utgave kom for kort tid siden.

London topper listen, så vidt foran New York. Deretter kommer Hongkong, Singapore, Zürich og Frankfurt. Norge ligger på 37. plass, tre plasser ned siden sist, men fortsatt så vidt foran København. Stockholm ligger på 26. plass, opp tre plasser siden forrige undersøkelse.

Analysen fra City of London ser på hvilke faktorer som er viktige for finansielle sentras konkurransekraft:

?   Mennesker: Tilgjengelighet på kompetent personell, fleksible arbeidsmarkeder, utdanningstilbud og utvikling av human kapital.

?   Forretningsmiljø: Regulatoriske forhold, skattenivå og fravær av korrupsjon.

?   Markedstilgang: Betydningen av utviklede markeder og cluster-effekten av å ha mange virksomheter sammen i ett senter.

?   Infrastruktur: Kostnader og tilgjengelighet til nødvendig infrastruktur.

?   Generell konkurransedyktighet: Sammenlikner konkurransedyktighet ut fra mer generelle økonomiske faktorer. Her ligger Norge på 13. plass, foran Sverige.

Også andre undersøkelser viser at Norge ligger langt fremme når det gjelder generell konkurransedyktighet. I en rangering The Economist har gjort ligger Norge på 12. plass, foran Sverige. Hvorfor ligger vi da så langt bak når det gjelder finansnæringen? Og hvorfor satser ikke vi like offensivt som svenskene for å gjøre noe med dette?

Finansnæringens betydning
I vår blusset det opp en debatt om hvorvidt forvaltningen av petroleumsformuen burde flyttes hjem. Aktører på ulike sider fyrte av sine forutsigbare skudd og dukket ned i skyttergravene igjen. Problemet med denne debatten er at den begynner med en konklusjon og ender i konfrontasjon. Det vi bør fokusere på er hva som skal til for å styrke den norske finansnæringens konkurransekraft i et globalt marked.

Næringen må ta sin del av ansvaret for at vi ikke har kommet dit. Vi har i for liten grad klart å dokumentere næringens betydning for verdiskapingen i landet, enten direkte gjennom næringens egen verdiskaping, eller indirekte som samarbeidspartner for andre næringer. Samtidig er dette en næring som myndighetene heller ikke har viet mye oppmerksomhet, sammenliknet med for eksempel Sverige, hvor regjeringen har ambisjoner for næringen, en egen finansmarkedsminister og har gått tungt inn i Finansplats Stockholm-prosjektet.

Når FAFOs kartlegging presenteres senere i høst, håper jeg det kan bidra til økt forståelse for finansnæringens betydning for sysselsetting, vekst og verdiskaping, og utvikling og særtrekk sammenlignet med våre naboland. På det grunnlag kan vi så diskutere rammebetingelser og hva som kreves av tiltak for at Norge skal styrke sin konkurransekraft på det finansielle området.

Samarbeid mellom myndigheter og næringen
Finansnæringen vil i økende grad møte internasjonal konkurranse. Andre land har kommet betydelig lenger enn oss når det gjelder å forstå hva den økende internasjonaliseringen innebærer, og betydningen av en offensiv tilnærming til økt konkurranse og et konstruktivt samspill mellom myndigheter og næringen som en forutsetning for gode løsninger.

Det står ikke skrevet i stein at vi skal ha en internasjonalt levedyktig norsk finansnæring om 10 eller 20 år. Det som avgjør er vår egen dyktighet og konkurransekraft. Dette er i særlig grad en utfordring for oss som næring og enkeltselskaper. Samtidig har også rammebetingelser stor betydning.

Vi bør ikke se Finansplats Stockholm-initiativet som en trussel, men som en inspirasjon og en mulighet. Myndigheter, næring og forsknings- og utdanningsmiljøer bør starte en tilsvarende prosess i Norge, og vi vil kunne samarbeide godt med Stockholm-prosjektet om felles tiltak og positive synergier på tvers av landegrensene som styrker hele regionen.

Sverige og Stockholm har noen års forsprang. Det er ingen grunn til å vente med å ta tilsvarende initiativ i Norge. Indeksen fra City of London Corporation vil hvert halvår gi oss en pekepinn på hvordan vi ligger an sammenlignet med konkurrentene. Vi vet at andre land og byer har høy oppmerksomhet om disse spørsmålene. Hvis satser aktivt, kan det få som konsekvens at kompetanse og arbeidsplasser flytter hit, og at utenlandske virksomheter velger oss fremfor alternativene.



 

Idar Kreutzer

Idar Kreutzer er konsernsjef i børsnoterte Storebrand og administrerende direktør i Storebrand Livsforsikring. Han har vært i Storebrand-systemet siden 1992 og innhatt ulike stillinger. Blant annet var Kreutzer konserndirektør for økonomi og finans i fem år. Kreutzer er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og startet sin karriere som byrådssekretær for Høyres Michael Tetzchner i Oslo. Han innehar en rekke styreverv innen Storebrand-systemet. Han er også medlem av bedriftsforsamlingen til Norsk Hydro, Norske Skog og Orkla. I de to sistnevnte sitter han også i valgkomiteen. De siste årene har Kreutzer engasjert seg mye i organisasjonen WBCSD (World Business Counsel For Sustainable Development), som består av ledere for internasjonale selskaper som setter fokus på miljø- og fattigdomsproblematikken i verden.

oktober 2007
ma ti on to fr
1 2 3 4 5 6 7
8 9 10 11 12 13 14
15 16
17
18 19 20 21
22 23 24 25 26 27 28
29 30 31        
             
hits