Miks tjenestepensjon og sparing

Av Idar Kreutzer - 27.jul.2006 @ 12:52 - Kommentér
Det er ønskelig at folk sparer til egen pensjon, og vi bør ha skatteregler som legger til rette for privat sparing.

Det siste Stortinget gjorde før ferien var å rive ned den tredje pilaren i det norske pensjonssystemet, skattestimulert individuell pensjonssparing (IPA). Vedtaket er uheldig.  

Skillet mellom tjenestepensjon og individuell sparing har vært vanntett. Nye ordninger som kombinerer tjenestepensjon og individuell pensjonssparing bør vurderes nærmere.

 

Det norske pensjonssystemet har hatt tre pilarer: Folketrygden, tjenestepensjoner og individuell pensjonssparing. Fremtidige utbetalinger fra folketrygden reduseres gjennom innføring av delingstall (lavere pensjon etter som levealderen øker) og nye regler for regulering av løpende pensjoner. Alle arbeidstakere skal imidlertid omfattes av en tjenestepensjonsordning, og gjennom lov om obligatorisk tjenestepensjon er det satt minstekrav til slike. Ordningen vil likevel for de fleste arbeidstakere ikke gi høyere samlet pensjon, men kompensere for lavere utbetalinger fra folketrygden.

 Kollektive ordninger – individuelle behov

All pensjonssparing er langsiktig. Det er viktig at regelverket er forutsigbart og at endringer som skjer har bred forankring. Til grunn for endringene i folketrygden og innføringen av obligatorisk tjenestepensjon ligger omfattende utredninger, høringsrunder og brede forlik i Stortinget. Både sittende og forrige regjering har vektlagt dette, fordi pensjonssystemet betyr mye for folks økonomiske sikkerhet. Derfor kom forslaget om å fjerne skatteinsentivene for IPA og livrente som lyn fra klar himmel 12. mai i år. Innstrammingen går i motsatt retning av utviklingen ellers i Europa, og gir Norge de strengeste skattereglene for privat pensjonssparing i Europa. Kuttet rammer 830.000 individuelle spareavtaler. Ordningene har vært brukt av mennesker med alminnelig inntekt og formue. 35 pst av IPA-kundene har en nettoinntekt under 250.000.

 

Med de vedtatte innstrammingene har vi et pensjonssystem som utelukkende bygger på kollektive ordninger. Skattefordelene knyttes bare til tjenestepensjonsordningen som gjelder likt for alle ansatte i bedriften. Mulighetene til individuell sparing reduseres. Det er uheldig, for det første fordi mennesker har ulike ønsker og behov når det gjelder pensjonssparing, og for det andre fordi det har en egenverdi at folk engasjerer seg i sin egen pensjon.

 Individuell pensjonssparing tilpasset OTP

Fra nyttår omfattes alle bedrifter av obligatorisk tjenestepensjon. Det gir også anledning til å tenke nytt rundt forholdet mellom kollektive ordninger og individuell tilleggssparing. Må det være vanntette skott mellom tjenestepensjonen og individuelle ordninger? Hvorfor skal ikke den enkelte ansatte selv kunne velge å spare mer i pensjonsordningen på jobben enn det bedriften har bestemt? Når alle bedrifter får tjenestepensjonsordning er det naturlig å legge til rette for privat pensjonssparing som bygger på disse. Det gir enkelthet og oversikt for den ansatte, og det legger til rette for privat sparing og engasjement.

 

Forskningsstiftelsen FAFO har vurdert disse spørsmålene på oppdrag fra Storebrand. Vi ønsker en debatt om hvordan det kan legges til rette for individuell pensjonssparing innenfor rammen av det nye pensjonssystemet.

 

Lov om innskuddspensjon åpner for at arbeidstakere kan betale innskudd, men dette må da gjelde likt for alle arbeidstakerne i virksomheten. Konsekvensen er at dette i stor grad ikke skjer, fordi det ofte er betydelige forskjeller i livssituasjon, spareevne og -vilje blant de ansatte i bedriften. Individuell tilleggssparing er ikke tillatt. Nå forsvinner også den muligheten mange har benyttet seg av til å tilleggsspare gjennom IPA.

 Valgmuligheter for den ansatte

Så godt som alle OTP-avtalene gjelder innskuddspensjon. Samtidig omdanner stadig flere bedrifter ytelsesordninger til innskuddsordninger, og det er slike ordninger som vil dominere fremover. En konsekvens er at den enkelte ansatte overtar risikoen knyttet til avkastning og dermed størrelsen på fremtidig pensjon. Da er det naturlig at den enkelte også får større muligheter til å foreta valg i tilknytning til ordningen. De fleste ordningene etableres i dag med individuelt investeringsvalg, men det kan også tenkes andre former for fleksibilitet ved at den enkelte får mulighet til å spare mer enn det som er kollektivt bestemt i bedriften. Individuell sparing i en kollektiv avtale bør ha de samme gunstige skattereglene som kollektiv pensjonssparing generelt, det vil si trekk i brutto lønn og beskatning først ved utbetaling. Dermed burde insentivene være de beste for økt sparing til alderdommen.

 

En annen mulighet er at den enkelte kan kjøpe forsikringsdekninger (for eksempel uførepensjon og etterlattepensjon) som den kollektive ordningen ikke inneholder. For eksempel gir en OTP-ordning etter minstekravene bare innskuddsfritak (fortsatte innbetalinger til alderspensjon) ved uførhet, men ingen uførepensjon. Mange vil ønske uførepensjon, og det er naturlig å knytte det til den ordningen de allerede er en del av. Andre fordeler med kollektive ordninger, er at de er rimeligere enn individuelle.

 

FAFO peker på interessante modeller for hvordan dette kan gjøres. For eksempel kan det åpnes for individuell tilleggssparing innenfor rammen av maksimale innskudd. En slik ordning vil være spesielt gunstig for de gruppene som havner på minstekravene i OTP. Lavinntektsgrupper omfattes generelt av dårligere pensjonsordninger enn grupper med høy inntekt, og de fleste bedriftene som inngår OTP-ordning legger seg på minsteinnskuddet på 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G. Åpning for frivillig tilleggssparing innenfor maksimalgrensene vil gi også de med lave inntekter og lave innskuddssatser mulighet til å utnytte de potensielle skattefordelene i ordningen fullt ut.

 Individuell pensjonssparing i et nytt pensjonssystem

Vi bør tenke nytt rundt individuell pensjonssparing på grunnlag av de endringene som skjer på tjenestepensjonsområdet, men regjeringen har trukket feil konklusjon. Det fremtidsrettede svaret er ikke å fjerne ordninger som fremmer pensjonssparing, men å tilpasse dem til et nytt pensjonssystem på en måte som oppmuntrer flere til å spare til egen pensjon. I det videre arbeidet med pensjonsreformen bør regjeringen legge til rette for en bred debatt om hvordan vi kan oppmuntre til individuell pensjonssparing på en måte som er tilpasset de nye ordningene og understøtter målene for reformen.

 

Pensjonssystemet står stødigere på tre enn på to pilarer. Et pensjonssystem som bare bygger på kollektive ordninger gir også dårlige muligheter til individuelle valg og tilpasning til ulike ønsker for alderdommen. Individuell tilleggssparing med skattefradrag i kollektive ordninger vil bringe den tredje pilaren tilbake, og slik gi et mer solid pensjonssystem. Pensjonssystemet bør fungere som et spleiselag mellom staten, bedriften og den ansatte. Forslagene som er skissert her vil bidra til det.    

 Økt fleksibilitet i de kollektive ordningene

Et hovedbudskap i pensjonsreformen er at vi i større grad må ta ansvar for egen pensjon gjennom arbeid. Alle år i arbeidslivet skal telle likt, og vi skal få en tidligpensjonsordning som gir økt fleksibilitet og belønner det å stå lenger i arbeid. En naturlig konsekvens av dette bør være økt fleksibilitet også i forhold til de kollektive ordningene. Hvorfor skal ikke en arbeidstaker som ønsker å gå av tidlig selv kunne bidra til å realisere den drømmen gjennom å skyte inn ekstra midler i pensjonsordningen han er tilknyttet gjennom jobben?

 Stadig flere ønsker å ta egne valg i forhold til egen pensjon. Det bør regjeringen legge til rette gjennom å åpne for individuelle valg i tjenestepensjonsordningene. Når det også kan gjøres uten å rokke ved sentrale prinsipper for disse ordningene, er det all grunn til å gå videre med å utarbeide konkrete løsninger til beste for den enkelte arbeidstaker.

Idar Kreutzer

Idar Kreutzer er konsernsjef i børsnoterte Storebrand og administrerende direktør i Storebrand Livsforsikring. Han har vært i Storebrand-systemet siden 1992 og innhatt ulike stillinger. Blant annet var Kreutzer konserndirektør for økonomi og finans i fem år. Kreutzer er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og startet sin karriere som byrådssekretær for Høyres Michael Tetzchner i Oslo. Han innehar en rekke styreverv innen Storebrand-systemet. Han er også medlem av bedriftsforsamlingen til Norsk Hydro, Norske Skog og Orkla. I de to sistnevnte sitter han også i valgkomiteen. De siste årene har Kreutzer engasjert seg mye i organisasjonen WBCSD (World Business Counsel For Sustainable Development), som består av ledere for internasjonale selskaper som setter fokus på miljø- og fattigdomsproblematikken i verden.

juli 2006
ma ti on to fr
          1 2
3 4 5 6 7 8 9
10 11 12 13 14 15 16
17 18 19 20 21 22 23
24 25 26
27
28 29 30
31            
hits