Forsikring - en menneskerett?

Av Idar Kreutzer - 03.mai.2007 @ 13:56 - Kommentér
Bør forsikringsselskapene ha en plikt til å gi alle kunder tilbud om forsikring - uansett helsetilstand og risiko?

«Hun er for tykk og syk for forsikring»
«Kronisk syke får ikke forsikring»
«Nekter barn forsikring»

Dette er tre avisoverskrifter fra det siste året. Jeg kunne trukket frem enda flere.

I Aftenposten 15. april fortalte Venstres nestleder Trine Skei Grande at hun nektes helseforsikring fordi hun er overvektig, har sukkersyke og astma. Samtidig foreslo Venstre et forbud mot at forsikringsselskapene får tilgang til pasientjournalene.

En viktig debatt
Dette er en viktig debatt som også engasjerer forsikringsbransjen. Tryggheten som forsikring gir, er viktig for den enkelte, og man skal ha sikkerhet for at sensitiv sykdomsinformasjon behandles på riktig måte.

Justisdepartementet arbeider med et lovforslag som skal fremmes til høsten, hvor det foreslås å stille krav til saklig grunn for at et forsikringsselskap skal kunne gi avslag på en søknad om å få kjøpt forsikring. Vi deler departementets utgangspunkt, og vil bidra konstruktivt til debatten.

Ikke fri tilgang til journaler
Det er skapt et inntrykk av at selskapene i dag har fri tilgang til legejournaler. Slik er det ikke, og det har vi heller ikke behov for. For det første må kunden gi samtykke til at selskapet henter inn helseopplysninger. For det annet henter selskapene kun inn spesifikke og relevante helseopplysninger om kunden.

Ved tegning av forsikringer spør Storebrand aldri om full legejournal, kun om det vi mener er relevante opplysninger. I noen få oppgjørssituasjoner hender det imidlertid at vi ber om hele journaler, for eksempel hvis vi opplever at fastlegen ikke gir oss objektiv informasjon.

Vi vet at forsikringssvindelen (og trygdesvindelen) øker. Forsikringsbransjen bidrar til å avdekke disse ulovlighetene. Svindelen går ut over alle kundene, som må betale høyere premier.

De aller fleste får forsikring
Det skal selvsagt ikke være slik at bagatellmessige skader flere år tilbake i tid skal føre til unntak eller nektelse av forsikringer. Oppslag i avisene kan tyde på at dette er et omfattende problem.

Selskapene kan sikkert bli enda flinkere til å vurdere hvilke skader som er relevante og ikke. Vår erfaring med dagens ordning er imidlertid at de aller fleste får forsikring. Tall fra Storebrand viser for eksempel at mer enn 99 prosent av søkerne får barneforsikring, 99,5 prosent får dødsrisikoforsikring og 90 prosent får uføredekning.

Må skille mellom folketrygden og private forsikringer
Det er selvsagt trist for personer som blir nektet å tegne forsikring eller som får unntak i dekningene. Denne gruppen må imidlertid tas vare på av samfunnet og folketrygden, ikke av private forsikringsselskaper.

For det er en vesentlig forskjell på folketrygden, som er obligatorisk og omfatter alle, og private forsikringer som er valgfritt å kjøpe.

De mest utsatte vil tegne
Erfaringsmessig vet vi at de mest utsatte alltid vil tegne mest forsikring. På 90-tallet solgte forsikringsselskapene gjeldsforsikring til lånekunder uten helsevurdering. Det endte med at selskapene tapte store penger, fordi de med dårligst helse var overrepresentert i kundemassen.

Mange vil også huske bilforsikringen fra Trygg Hansa og OBOS rundt tusenårsskiftet, hvor alle bileiere fikk lik forsikringspremie uavhengig av tidligere opptjent bonus og alder. Det resulterte i at OBOS fikk mange tusen unge og uerfarne bileiere som medlemmer, og Trygg Hansa fikk en svært kostbar lærepenge.

Vil resultere i høyere premier
Begrensninger på forsikringsselskapenes tilgang til relevant helseinformasjon, kan føre til at erstatningsutbetalingene øker dramatisk. I neste omgang vil selskapene måtte øke premiene tilsvarende. Premiene kan lett bli så høye at personer med normal helse ikke ser seg tjent med å tegne forsikring.

Det er med andre ord helt nødvendig at forsikringsselskapene får relevante helseopplysninger for å kunne vurdere den risikoen de skal ta på seg. Samtidig må selvsagt bransjen være sitt ansvar bevisst og sørge for at sensitiv sykdomsinformasjon behandles på riktig måte og at kundene får lik og rettferdig behandling.

Idar Kreutzer

Idar Kreutzer er konsernsjef i børsnoterte Storebrand og administrerende direktør i Storebrand Livsforsikring. Han har vært i Storebrand-systemet siden 1992 og innhatt ulike stillinger. Blant annet var Kreutzer konserndirektør for økonomi og finans i fem år. Kreutzer er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og startet sin karriere som byrådssekretær for Høyres Michael Tetzchner i Oslo. Han innehar en rekke styreverv innen Storebrand-systemet. Han er også medlem av bedriftsforsamlingen til Norsk Hydro, Norske Skog og Orkla. I de to sistnevnte sitter han også i valgkomiteen. De siste årene har Kreutzer engasjert seg mye i organisasjonen WBCSD (World Business Counsel For Sustainable Development), som består av ledere for internasjonale selskaper som setter fokus på miljø- og fattigdomsproblematikken i verden.

mai 2007
ma ti on to fr
  1 2
3
4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30 31      
             
hits