Omstilling uten opprør?

Av Idar Kreutzer - 20.apr.2006 @ 10:16 - Kommentér
Evne til omstilling er avgjørende for å opprettholde og øke velferden. Omstilling som sikrer konkurransekraft kommer hele samfunnet til gode. Likevel kan det være svært vanskelig å få gjennomført omstillingstiltak. Turbulensen rundt Norske Skogs nedleggelse av papirfabrikken Union i Skien og Hydros beslutning om å stenge ned Søderberg-ovnene i Årdal viser det.

Årsaken er at selv om omstilling og tilpasning til endringer i teknologi og markeder i sum og på sikt kommer alle til gode, så er det de få som må bære den umiddelbare kostnaden: Ansatte, familier og lokalsamfunn. Denne belastningen blir større i mindre samfunn, der alternativene er færre.  Utfordringen er å gjennomføre omstilling på en måte som sikrer verdiskapningen totalt og reduserer belastningen for de få som må bære den umiddelbare kostnaden.

Hydro er et eksempel på en bedrift som ved flere anledninger vist at selskapet kan gjennomføre tunge omstillingsprosesser i små lokalsamfunn. Nå ser det ut som om Hydro gjennom prosess og dialog med ansatte, lokale og sentrale myndigheter er i ferd med å klare dette også i Årdal. 

Arbeidsplasser vi kan leve av i fremtiden
Vellykket omstilling krever kompetanse, evne til langsiktig strategisk tenkning og betydelig klokskap. En bedrifts evne til å gjennomføre gode omstillingsprosesser har stor betydning for omdømme, tillit og dermed langsiktig verdiskapning. Omstillingsprosesser som ivaretar hensynet til ansatte og lokalsamfunnet på en god måte har størst sjanse for å lykkes uten å ende i opprør som rammer bedriftens omdømme.

Den globaliserte økonomien er ikke en forening som man selv kan bestemme om man vil være medlem av. Vi kan debattere konsekvensene, men må forholde oss til realitetene. Næringsstrukturen i Norge vil endre seg dramatisk de neste 10-15 årene. Man kan beklage tapet av arbeidsplasser i gamle næringer, men bør fokusere på mulighetene for utvikling av arbeidsplasser og produkter vi kan leve av i fremtiden. 

Vi trenger omstillingsdyktige bedrifter. Dårlige omstillingsprosesser kan hindre nødvendig endring. Hvordan kan myndigheter og bedrifter legge til rette for gode omstillingsprosesser, hvor gevinsten for de mange og kostnaden for de få i større grad balanseres? Dette burde være et av de grunnleggende spørsmålene i den næringspolitiske debatten.

Myndighetenes oppgave er å legge til rette for økt omstilling
Ofte kommer politiske myndigheter sent inn i prosessene, og vil da naturlig fokusere på symptomene: Noen mister jobben. Et krav om å stoppe omstillingen, slik at arbeidsplassene kan beholdes kan kanskje gi kortsiktig popularitet i berørte lokalsamfunn, men holder ikke som langsiktig strategi. For å sikre konkurransekraft og velferd også i fremtiden må myndighetene og den enkelte bedrift legge til rette for økt omstilling, ikke det motsatte.

Bedrifter som tidlig forstår de sentrale utviklingstrekk, og vellykket omstiller seg i tide, skaper verdi for sine ansatte, sine eiere og samfunnet som helhet. Utfordringen for politikerne er å legge til rette for omstilling og endring som en nødvendig forutsetning for velferd også i fremtiden, og fokusere politisk kraft og kreativitet på hvordan offentlige myndigheter kan fasilitere fremtidsrettet omstilling.

Bedre balanse mellom kostnaden for de få og gevinsten for de mange
Aftenposten refererte 18. april en analyse som professor Kjell G. Salvanes ved NHH har gjort av alle industrinedleggelser i Norge fra 1988 til 1998. 90-tallet var preget av omfattende omstillinger, men syv år etterpå er forskjellene i inntektsnivå for de som ble oppsagt i disse prosessene og andre industriarbeidere minimal. Noen har imidlertid falt ut av arbeidsmarkedet. Salvanes peker på betydningen av tiltak som sluttpakker og omstillingshjelp for å lette overgangen til annet arbeid.

Snarere enn å fylle verktøykassa med gamle virkemidler, bør næringsminister Odd Eriksen og Regjeringen reise debatten om hvordan myndighetene sammen med bedriftene kan legge til rette for omstillingsprosesser som gir nye muligheter til ansatte som berøres og jevner ut den umiddelbare kostnaden for de få og den langsiktige gevinsten for de mange. 

Idar Kreutzer

Idar Kreutzer er konsernsjef i børsnoterte Storebrand og administrerende direktør i Storebrand Livsforsikring. Han har vært i Storebrand-systemet siden 1992 og innhatt ulike stillinger. Blant annet var Kreutzer konserndirektør for økonomi og finans i fem år. Kreutzer er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og startet sin karriere som byrådssekretær for Høyres Michael Tetzchner i Oslo. Han innehar en rekke styreverv innen Storebrand-systemet. Han er også medlem av bedriftsforsamlingen til Norsk Hydro, Norske Skog og Orkla. I de to sistnevnte sitter han også i valgkomiteen. De siste årene har Kreutzer engasjert seg mye i organisasjonen WBCSD (World Business Counsel For Sustainable Development), som består av ledere for internasjonale selskaper som setter fokus på miljø- og fattigdomsproblematikken i verden.

april 2006
ma ti on to fr
          1 2
3 4 5 6 7 8 9
10 11 12 13 14 15 16
17 18 19
20
21 22 23
24 25 26 27 28 29 30
             
hits