Sykefraværet kan reduseres

Av Idar Kreutzer - 09.jan.2007 @ 11:44 - Kommentér
325.000 nordmenn i yrkesaktiv alder mottar uføreytelser fra folketrygden. Arbeidsmarkedet er svært godt og ledigheten er rekordlav. Det burde gi et godt utgangspunkt for å realisere målet om økt yrkesdeltakelse for mennesker med nedsatt arbeidsevne. Likevel er det stadig flere som har trygd som viktigste inntektskilde.

Trygdeetaten (nå NAV) har satt i gang omfattende tiltak for å følge opp og bistå uføretrygdede som ønsker å prøve seg i arbeidslivet igjen. Så langt er effekten begrenset. Når mennesker først har havnet utenfor arbeidslivet, er det vanskelig å komme tilbake. Skal antallet uføre reduseres, må først og fremst tilfanget av nye uførepensjonister begrenses. Nøkkelen er å redusere sykefraværet, og sikre bedre oppfølging av langtidssykemeldte.

Siden 2001 har partene i arbeidslivet og staten arbeidet sammen for å redusere sykefraværet. Etter en forbigående reduksjon i 2004 fortsetter likevel sykefraværet å vokse. Det var bakgrunnen for at regjeringen i høst foreslo å endre sykelønnsordningen.

Øke innsatsen fra arbeidsgiverne
Tanken bak forslaget var at arbeidsgiverne gjennom å få ansvar for deler av sykelønnsutgiftene gjennom hele sykemeldingsperioden skulle øke sin innsats for å redusere fraværet. Slike økonomiske incentiver kan føre til at arbeidsgivere styrker det forebyggende arbeidet. På den annen side skyldes bare 30-40 prosent av fraværet forhold på arbeidsplassen. Bedriftene har også allerede betydelige kostnader knyttet til langtidsfraværet. NHO har anslått gjennomsnittskostnaden for tapt produktivitet pr fraværsdag til å ligge på rundt 1900 kr.

Regjeringens forslag til ny sykelønnsordning bar preg av å være skrudd sammen for å dekke et finansieringsbehov. Regjeringen kunne funnet en mer konstruktiv tilnærming i Sandman-utvalgets innstilling fra 2000. Deres forslag var balansert og innrettet som et nullsumspill, hvor økte sykelønnsutgifter ble kompensert av redusert arbeidsgiveravgift. Innsparinger for staten ville dermed bare komme som følge av redusert sykefravær, og staten ville ikke spare penger før bedriftene også gjorde det. Denne gjensidigheten ble borte i regjeringens forslag. Staten skulle sikre sin innsparing med en gang, og lot det være opp til bedriftene å dekke regningen gjennom lavere fravær. Så vet vi også hvordan det gikk med dette forslaget.

Regjeringen og partene har blitt enige om å videreføre IA-samarbeidet og sette i verk en rekke nye tiltak. Jeg vil peke på tre forhold som sentrale for å nå de målene som er satt:  IA-samarbeidet må videreføres og forsterkes.

Grunnleggende riktig
IA-avtalen har bidratt til økt innsats mot sykefravær i norske bedrifter. Over 8000 bedrifter, med mer enn 60 prosent av den samlede arbeidsstyrken, har fulgt myndighetenes oppfordring om å satse på samarbeidet om et mer inkluderende arbeidsliv.


Selv om fraværet samlet sett ikke har gått ned, er tankegangen bak IA-samarbeidet grunnleggende riktig. Bedrifter som har arbeidet målbevisst og systematisk kan også vise til gode resultater. Nøkkelen til lavere sykefravær ligger i holdninger og aktiviteter på den enkelte bedrift, og forutsetter et godt samarbeid mellom ledelse og ansatte. Endringer i sykelønnsordningen kan ikke erstatte dette. De nye tiltakene som skal settes i verk etter forslag fra LO og NHO bør bidra til ny kraft i dette arbeidet.

Storebrand var blant de første virksomhetene som inngikk samarbeidsavtale med trygdeetaten vinteren 2002. Som leverandør av pensjonsordninger og helseforsikringer er Storebrand i dialog med mange virksomheter i både privat og offentlig sektor om sykefravær og problemstillinger relatert til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Gjennom kontakten med våre bedriftskunder ser vi klart hvor stor betydning ledelsesfokus og aktiv oppfølging av HMS-tiltak på arbeidsplassen har å si for fraværsutviklingen. Vi ser en klar sammenheng mellom andelen ansatte som blir uføretrygdet eller velger AFP og det arbeidet som gjøres på bedriften for å forebygge og redusere sykefravær. Derfor jobber vi aktivt for å motivere alle våre kunder til å inngå IA-avtale, og gir råd om hvordan de best kan lykkes i arbeidet med å skape et inkluderende arbeidsliv.

 Målrettet innsats i bedriftene

Vi ønsker å stimulere våre kunder i privat næringsliv og offentlig sektor til målrettet bruk av HMS-tiltak for å redusere sykefraværet. Det vil gi de ansatte bedre trivsel og økt livskvalitet. Bedriftene vil få større verdiskaping og lavere sykefraværskostnader. Både for oss som forsikringsselskap, men også for samfunnet, vil det gi store besparelser ved at sykefraværet går ned og færre blir uførepensjonister. Bedrifter som inngår HMS-avtale med Storebrand får redusert premie på uføreforsikringen. Avtalen består av helseforsikring og HMS-rådgivning fra Storebrand. Helseforsikringen sikrer at ansatte som blir syke raskt får tilgang til nødvendig helsehjelp. Vi setter som forutsetning for å kunne inngå slik avtale at bedriften har inngått IA-avtale.

 Helseforsikring sikrer rask retur til arbeid

Det er positivt at regjeringen vil bruke 630 millioner kroner på å kjøpe helsetjenester for å løfte sykmeldte ut av helsekøen og bringe dem raskere tilbake i jobb. Samtidig er det et paradoks at i tilfeller hvor arbeidsgiver vil gjøre det samme for sine ansatte blir dette skattlagt. Skatten på helseforsikringer og behandlinger betalt av arbeidsgiver reduserer bedriftenes mulighet til å bruke slike ordninger for å sikre at ansatte som blir syke kommer raskt tilbake. Det er gledelig å se at flere fagforeninger har engasjert seg i dette spørsmålet, og stiller spørsmålstegn ved rimeligheten i at ansatte må skatte av behandlinger og helseforsikringer betalt av arbeidsgiver. 

 

Knapphet på arbeidskraft er en hovedutfordring for regjeringen, og et tema jeg har berørt tidligere i denne spalten. Vi trenger færre på trygd og flere i arbeid. Sykefraværsutviklingen er en prøvestein for om vi klare å snu utviklingen. Klare vi ikke hjelpe sykmeldte tilbake i arbeid etter kort tid gjennom tilrettelegging og tiltak som gjør det mulig å bruke restarbeidsevnen, klarer vi heller ikke hjelpe uføretrygdede tilbake til arbeid etter mange år utenfor.

 

I løpet av året skal Stortinget behandle pensjonsreformen, stortingsmeldingen om velferd, arbeid og inkludering og stortingsmeldingen om seniorpolitikk. På ulike områder skal disse dokumentene og behandlingene av dem gi svarene på hvordan vi skal sikre fremtidig velferd gjennom bedre utnyttelse av arbeidskraftsressursen gjennom økt avgangsalder, lavere sykefravær og høyere yrkesdeltakelse. Pensjons- og trygdeordningene må utformes slik at arbeid alltid fremstår som et mer lønnsomt alternativ enn trygd. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig.

Det viktigste for å få folk til å stå lenger i jobb og ønske seg raskt tilbake er arbeidsplasser hvor de ansatte kan utfolde seg og føler seg verdsatt.


Idar Kreutzer

Idar Kreutzer er konsernsjef i børsnoterte Storebrand og administrerende direktør i Storebrand Livsforsikring. Han har vært i Storebrand-systemet siden 1992 og innhatt ulike stillinger. Blant annet var Kreutzer konserndirektør for økonomi og finans i fem år. Kreutzer er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og startet sin karriere som byrådssekretær for Høyres Michael Tetzchner i Oslo. Han innehar en rekke styreverv innen Storebrand-systemet. Han er også medlem av bedriftsforsamlingen til Norsk Hydro, Norske Skog og Orkla. I de to sistnevnte sitter han også i valgkomiteen. De siste årene har Kreutzer engasjert seg mye i organisasjonen WBCSD (World Business Counsel For Sustainable Development), som består av ledere for internasjonale selskaper som setter fokus på miljø- og fattigdomsproblematikken i verden.

januar 2007
ma ti on to fr
1 2 3 4 5 6 7
8
9
10 11 12 13 14
15 16 17 18 19 20 21
22 23 24 25 26 27 28
29 30 31        
             
hits