Urimelig forskjellsbehandling

Av Idar Kreutzer - 06.feb.2008 @ 10:57

Nye regler som trådte i kraft 1. januar fører til at 200 000 arbeidstakere i privat sektor mister en viktig del av sitt sosiale sikkerhetsnett. Hvorfor vil regjeringen forby like gode ordninger for ansatte i privat sektor som rammes av langvarig sykdom som det offentlige ansatte har?

Langvarig sykdom og uførhet gir et betydelig inntektstap for de fleste. Nå blir inntektstapet enda større for ansatte i privat sektor som er syke i mer enn ett år. Mens offentlig ansatte beholder retten til ytelser på 66 prosent av lønnen fra sin pensjonsordning når sykelønnsperioden er over, må ansatte i privat sektor fra 1. januar i år klare seg med folketrygden, uansett hvor gode pensjonsordning bedriften har.

Etter ett år med sykelønn må de fleste gjennom yrkesmessig attføring eller medisinsk rehabilitering før de eventuelt får innvilget uførepensjon. Attførings- og rehabiliteringspenger fra folketrygden utgjør 66 pst av lønn inntil 6 G (G = 66 812 kr), maksimalt ca 265 000 kr.

Private får halvparten
For ansatte i offentlig sektor vil tjenestepensjonsordningen sikre et tilegg til folketrygden slik at samlet utbetaling blir 66 prosent av lønnen opp til 12 G, maksimalt ca 530 000 kr, også mens man er på attføring eller rehabilitering. Som ansatt i privat sektor må du i verste fall klare deg med halvparten av dette inntil du eventuelt blir varig ufør og kan få ytelser fra tjenestepensjonsordningen. Å få redusert inntekten til 66 prosent vil i utgangspunktet sette de fleste i en alvorlig økonomisk situasjon og ytterligere reduksjon utover dette kan få dramatiske konsekvenser.

Offentlig sektor har gode tjenestepensjonsordninger som bidrar til økonomisk trygghet for ansatte som rammes av langvarig sykdom. Mange private bedrifter har skaffet like gode ordninger for sine ansatte. Hva er galt med det?

Forskjellsbehandling
Storebrand har fått mange reaksjoner fra bedrifter som er opprørte over den urimelige forskjellsbehandling som nå er innført. For å hjelpe disse bedriftene med alternative måter å sikre sine ansatte på, har vi tilbudt å administrere en såkalt driftspensjonsløsning som ikke rammes av regelverket. Det har vært stor etterspørsel etter slike løsninger.

Siste nytt fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet er imidlertid at de også vil forby slike alternative løsninger. I forslaget til "Bjarnetrygd" som nå er på høring skriver departementet i klartekst at enhver ytelse ansatte i privat sektor får fra arbeidsgiver som mottaker av det som nå skal hete arbeidsavklaringspenger (tidligere attføringspenger, rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad) skal føre til tilsvarende avkortning i trygdeytelsen.

Motsatt effekt?
Det er vanskelig å finne noe begrunnelse for disse innstrammingene i dokumentene fra regjeringen. Kanskje mener man at innstrammingene vil gjøre det mer attraktivt å komme tilbake i jobb. Effekten kan meget vel bli den motsatte: At mottakere av korttidsytelser ser varig uførepensjon som den sikreste veien til økt inntekt gjennom utbetalinger fra tjenestepensjonsordningen. Det virker også underlig at partier som med stor kraft har kjempet mot redusert sykelønn i andre sammenhenger skulle legge en slik tilnærming til grunn for sykdom som varer i mer enn ett år.

Et mulig argument for regelendringer kan være at samlet ytelse fra folketrygden og tjenestepensjonsordningene i enkelte tilfeller kunne komme opp mot 80 prosent av tidligere lønn. Det skyldes at mens uføredekningene i private tjenestepensjonsordninger er ment å dekke opp forskjellen mellom varig uførepensjon i folketrygden og nivået i pensjonsplanen (f. eks. 66 prosent), er korttidsytelsene fra folketrygden høyere enn varig uførepensjon. Dette kan imidlertid ikke være et argument for ikke å betale ut noe som helst fra disse ordningene. Det ville vært helt uproblematisk å lage en begrensning slik at tjenestepensjonsordningen bare kan utbetale forskjellen mellom ytelsen fra folketrygden og nivået i pensjonsplanen.

Ingen grunn til å vente
I forslaget som nå er på høring erkjenner departementet at det er ulik behandling av offentlige og private tjenestepensjonsordning i forhold til ytelsene som vil inngå i arbeidsavklaringspenger og åpner for å vurdere forholdet mellom arbeidsavklaringspenger og tjenestepensjon. Den vurderingen er det ingen grunn til å vente med. Når forslaget skal legges frem for Stortinget bør regjeringen rette opp i dette, slik at private bedrifter får samme muligheter til å sikre sine ansatte økonomisk under langvarig sykdom som offentlig sektor.


Kommentarer:
Postet av: Line H. Taraldsen

Det er så klassisk den rød-grønne regjeringen å kutte i godene til oss vanlige arbeidsfolk iprivat sektor. Når skal de forstå at privat sektor ikke består av investorer og aksjespekulanter? Vi som er vanlige arbeidstagere har utrolig mye dårligere vilkår enn de som er offentlig ansatte, og det er ikke fordi bedriftene ikke følger opp, her jeg jobber har de gitt oss fantastisk med rettigheter og ekstra tilbud. Men STATEN forskjellsbehandler og kutter ned på de de kan for oss i privat sektor. Skammelig!

21.feb.2008 @ 13:44
Postet av: Johan Stenseth

Er ikke dette typisk for den politikken som føres nå? De forsøker å få til enkeltsaker og snevre løsninger uten å ha noen klar og god retning som folk forstår og har nytte av.

Hva er meningen med en løsning som oppfattes som forskjellsbehandling? Dette er da Norge?

04.mar.2008 @ 23:57
URL: http://www.johanstenseth.com

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/5685530

Idar Kreutzer

Idar Kreutzer er konsernsjef i børsnoterte Storebrand og administrerende direktør i Storebrand Livsforsikring. Han har vært i Storebrand-systemet siden 1992 og innhatt ulike stillinger. Blant annet var Kreutzer konserndirektør for økonomi og finans i fem år. Kreutzer er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og startet sin karriere som byrådssekretær for Høyres Michael Tetzchner i Oslo. Han innehar en rekke styreverv innen Storebrand-systemet. Han er også medlem av bedriftsforsamlingen til Norsk Hydro, Norske Skog og Orkla. I de to sistnevnte sitter han også i valgkomiteen. De siste årene har Kreutzer engasjert seg mye i organisasjonen WBCSD (World Business Counsel For Sustainable Development), som består av ledere for internasjonale selskaper som setter fokus på miljø- og fattigdomsproblematikken i verden.

hits