Forsikring - en menneskerett?

Av Idar Kreutzer - 03.mai.2007 @ 13:56
Bør forsikringsselskapene ha en plikt til å gi alle kunder tilbud om forsikring - uansett helsetilstand og risiko?

«Hun er for tykk og syk for forsikring»
«Kronisk syke får ikke forsikring»
«Nekter barn forsikring»

Dette er tre avisoverskrifter fra det siste året. Jeg kunne trukket frem enda flere.

I Aftenposten 15. april fortalte Venstres nestleder Trine Skei Grande at hun nektes helseforsikring fordi hun er overvektig, har sukkersyke og astma. Samtidig foreslo Venstre et forbud mot at forsikringsselskapene får tilgang til pasientjournalene.

En viktig debatt
Dette er en viktig debatt som også engasjerer forsikringsbransjen. Tryggheten som forsikring gir, er viktig for den enkelte, og man skal ha sikkerhet for at sensitiv sykdomsinformasjon behandles på riktig måte.

Justisdepartementet arbeider med et lovforslag som skal fremmes til høsten, hvor det foreslås å stille krav til saklig grunn for at et forsikringsselskap skal kunne gi avslag på en søknad om å få kjøpt forsikring. Vi deler departementets utgangspunkt, og vil bidra konstruktivt til debatten.

Ikke fri tilgang til journaler
Det er skapt et inntrykk av at selskapene i dag har fri tilgang til legejournaler. Slik er det ikke, og det har vi heller ikke behov for. For det første må kunden gi samtykke til at selskapet henter inn helseopplysninger. For det annet henter selskapene kun inn spesifikke og relevante helseopplysninger om kunden.

Ved tegning av forsikringer spør Storebrand aldri om full legejournal, kun om det vi mener er relevante opplysninger. I noen få oppgjørssituasjoner hender det imidlertid at vi ber om hele journaler, for eksempel hvis vi opplever at fastlegen ikke gir oss objektiv informasjon.

Vi vet at forsikringssvindelen (og trygdesvindelen) øker. Forsikringsbransjen bidrar til å avdekke disse ulovlighetene. Svindelen går ut over alle kundene, som må betale høyere premier.

De aller fleste får forsikring
Det skal selvsagt ikke være slik at bagatellmessige skader flere år tilbake i tid skal føre til unntak eller nektelse av forsikringer. Oppslag i avisene kan tyde på at dette er et omfattende problem.

Selskapene kan sikkert bli enda flinkere til å vurdere hvilke skader som er relevante og ikke. Vår erfaring med dagens ordning er imidlertid at de aller fleste får forsikring. Tall fra Storebrand viser for eksempel at mer enn 99 prosent av søkerne får barneforsikring, 99,5 prosent får dødsrisikoforsikring og 90 prosent får uføredekning.

Må skille mellom folketrygden og private forsikringer
Det er selvsagt trist for personer som blir nektet å tegne forsikring eller som får unntak i dekningene. Denne gruppen må imidlertid tas vare på av samfunnet og folketrygden, ikke av private forsikringsselskaper.

For det er en vesentlig forskjell på folketrygden, som er obligatorisk og omfatter alle, og private forsikringer som er valgfritt å kjøpe.

De mest utsatte vil tegne
Erfaringsmessig vet vi at de mest utsatte alltid vil tegne mest forsikring. På 90-tallet solgte forsikringsselskapene gjeldsforsikring til lånekunder uten helsevurdering. Det endte med at selskapene tapte store penger, fordi de med dårligst helse var overrepresentert i kundemassen.

Mange vil også huske bilforsikringen fra Trygg Hansa og OBOS rundt tusenårsskiftet, hvor alle bileiere fikk lik forsikringspremie uavhengig av tidligere opptjent bonus og alder. Det resulterte i at OBOS fikk mange tusen unge og uerfarne bileiere som medlemmer, og Trygg Hansa fikk en svært kostbar lærepenge.

Vil resultere i høyere premier
Begrensninger på forsikringsselskapenes tilgang til relevant helseinformasjon, kan føre til at erstatningsutbetalingene øker dramatisk. I neste omgang vil selskapene måtte øke premiene tilsvarende. Premiene kan lett bli så høye at personer med normal helse ikke ser seg tjent med å tegne forsikring.

Det er med andre ord helt nødvendig at forsikringsselskapene får relevante helseopplysninger for å kunne vurdere den risikoen de skal ta på seg. Samtidig må selvsagt bransjen være sitt ansvar bevisst og sørge for at sensitiv sykdomsinformasjon behandles på riktig måte og at kundene får lik og rettferdig behandling.

Kommentarer:
Postet av: Tomaz

Jeg ser at det påstås at kundene svindler både trygdesystem og forsikringsselskap. Med en slik mistro til sine egne kunder er jeg dessverre ikke overrasket over standpunktene. Det er forøvrig påvist at blant annet Vesta har kastet ubegrunnede svik-mistanker over sine kunder. Det er vel ikke grunn til å tro at forholdene med frittstående utredere og skeptiske skadebehandlere er noe bedre i Storebrand.

03.mai.2007 @ 14:42
Postet av: Roy

Det er ingen løs påstand av trygdesvindelen øker, det er påvist!!!! All svindelen gjør at vi vanlige folk må betale høyere premie. La forsikringselskapene få noe å vurdere ut fra. Ellers blir forsikring så dyrt at vi bare kan glemme hele greia.

03.mai.2007 @ 15:50
Postet av: Alexander

Jeg synes du skriver lite om det som overskriften refererer til - er forsikring en menneskerett?

Det er ingen menneskerett, men det er ekstremt viktig for samfunnet som helhet at *alle* har tilgang til forsikring.

Er det *en* ting menneskets historie har vist så er det at nesten alt vi gjør av fremskritt kan knytte til det å redusere risiko.

Private selskap, patenter og copyright er der for å redusere risiko. Arbeidsmiljølov, trafikklover og pensjon. Alt handler om å kontrollere risiko.

I arbeidslivet og for den enkelte vil lav risiko sørge for at de gjør bedre valg. Med en forsikring i ryggen kan folk dra på ferie og lære ting om andre deler av verden. Med en gjeldsforsikring kan familier tørre å gjøre det som best sikrer deres økonomiske fremtid.

Tilgangen og muligheten til å kunne kjøpe forsikring er en mye større og viktigere debatt enn forsikringsselskapenes mulighet til å optimalisere sin inntjening.

03.mai.2007 @ 19:17
Postet av: Geir

Hvis det blir slik at alle, uannsett helse, får tegne uføreforsikring så er det mange som vil la være å kjøpe dette inntil de faktisk har blitt syke eller att sannsynligheten for sykdom har økt kraftig.
Dette vil føre til mangedobling av prisen. Dette er ikke et problem for forsikringselskapene, men for de som ønsker en slik forsikring. Dette er logisk, og litt utrolig at folk flest ikke forstår det!

04.mai.2007 @ 00:00
Postet av: Johan

Det er for så vidt et interessant poeng at det er forskjell på Folketrygden og privat forsikring.

Men samtidig er det et uttalt mål i Norge i dag at alle skal ha mulighet for trygghet - i form av pensjon, helsevesen, og så videre. I motsetning til f.eks USA er det i dagens Norge liten aksept for at folk ender som uteliggere om huset brenner ned, eller ikke får medisinsk behandling fordi de mangler helseforsikring. De politiske partiene er uenige om hvor direkte staten skal organisere dette, og hvor mye som bør overlates folks eget initiativ og konkurranse mellom private aktører - men det er stor enighet om at trygghet er for alle.

Men: Gitt at samfunnet ønsker trygghet for alle, må forsikringene være tilgjengelig for alle for å være et reellt alternativt til statlige ordninger. Dersom forsikringer ikke er tilgjengelige for alle, må staten sørge for tryggheten direkte.

Kreuzer innser tydeligvis dette selv, og sier at staten eventuelt må "ta vare på" de som ikke får kjøpe forsikring. Greit nok. Men hvis staten først skal ha ordninger for disse, hvorfor ikke like gjerne la disse ordningene omfatte alle borgere? Eventuelt, hvorfor ikke "ta vare på" denne gruppen ved å pålegge forsikringsselskapene å selge dem forsikring?

Slik jeg ser det ender Kreuzer og forsikringsselskapene opp med to muligheter: De kan akseptere at storsamfunnet legger føringer på deres forretningsvirksomhet, eller de kan marginalisere seg selv som leverandører av trygghet for befolkningen.

04.mai.2007 @ 00:28
Postet av: ?

Trygdesvindel øker nok, men relativt til hva? Man kan vel se dette i samenheng med økning i tall trygdede. Samtidig har man nok bedre forutsetninger for å avdekke svindelen, og slik kan man si at tallene er mer nøyaktige enn tidligere(lavere feilprosent, redusert risiko) - ikke nødvendigvis at de egentlig har øket.

Jeg ser nok hvordan man kan si at svindelen har øket, og jeg tror gjerne på det, men ingen har enda slått i bordet med harde fakta. Statistikk kan brukes til så mangt det. Noen som har tall å vise til?

I forhold til menneskeretter har jo vi i norge trygden. Ja, lav kan man mene. Men hvor høy levestandard skal man gi for samtidig å motivere de som ligger i grenseland - kan jobbe litt, kan jobbe mer, kunne ha jobbet i annet yrke. Omleggingen til nye NAV håper og tror jeg kan avdekke vilje og evne i så måte.

Utover vanlig trygd.. hva om man har høy gjeld, nektes forsikring, og blir ufør? Man BØR ha forsikring for å ta opp lån over 1 million. Får man ikke forsikring bør man tenke seg godt om før man tar høye lån og disse nye kreative "husleiene/fellesgjeld"-løsningene. Det bør de fleste skjønne, og det er rådgiver i den bank plikt å minne kunder på dette.

04.mai.2007 @ 12:11

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/5429246

Idar Kreutzer

Idar Kreutzer er konsernsjef i børsnoterte Storebrand og administrerende direktør i Storebrand Livsforsikring. Han har vært i Storebrand-systemet siden 1992 og innhatt ulike stillinger. Blant annet var Kreutzer konserndirektør for økonomi og finans i fem år. Kreutzer er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og startet sin karriere som byrådssekretær for Høyres Michael Tetzchner i Oslo. Han innehar en rekke styreverv innen Storebrand-systemet. Han er også medlem av bedriftsforsamlingen til Norsk Hydro, Norske Skog og Orkla. I de to sistnevnte sitter han også i valgkomiteen. De siste årene har Kreutzer engasjert seg mye i organisasjonen WBCSD (World Business Counsel For Sustainable Development), som består av ledere for internasjonale selskaper som setter fokus på miljø- og fattigdomsproblematikken i verden.

hits