Forsikring - en menneskerett?

Av Idar Kreutzer - 03.mai.2007 @ 13:56
Br forsikringsselskapene ha en plikt til gi alle kunder tilbud om forsikring - uansett helsetilstand og risiko?

Hun er for tykk og syk for forsikring
Kronisk syke fr ikke forsikring
Nekter barn forsikring

Dette er tre avisoverskrifter fra det siste ret. Jeg kunne trukket frem enda flere.

I Aftenposten 15. april fortalte Venstres nestleder Trine Skei Grande at hun nektes helseforsikring fordi hun er overvektig, har sukkersyke og astma. Samtidig foreslo Venstre et forbud mot at forsikringsselskapene fr tilgang til pasientjournalene.

En viktig debatt
Dette er en viktig debatt som ogs engasjerer forsikringsbransjen. Tryggheten som forsikring gir, er viktig for den enkelte, og man skal ha sikkerhet for at sensitiv sykdomsinformasjon behandles p riktig mte.

Justisdepartementet arbeider med et lovforslag som skal fremmes til hsten, hvor det foresls stille krav til saklig grunn for at et forsikringsselskap skal kunne gi avslag p en sknad om f kjpt forsikring. Vi deler departementets utgangspunkt, og vil bidra konstruktivt til debatten.

Ikke fri tilgang til journaler
Det er skapt et inntrykk av at selskapene i dag har fri tilgang til legejournaler. Slik er det ikke, og det har vi heller ikke behov for. For det frste m kunden gi samtykke til at selskapet henter inn helseopplysninger. For det annet henter selskapene kun inn spesifikke og relevante helseopplysninger om kunden.

Ved tegning av forsikringer spr Storebrand aldri om full legejournal, kun om det vi mener er relevante opplysninger. I noen f oppgjrssituasjoner hender det imidlertid at vi ber om hele journaler, for eksempel hvis vi opplever at fastlegen ikke gir oss objektiv informasjon.

Vi vet at forsikringssvindelen (og trygdesvindelen) ker. Forsikringsbransjen bidrar til avdekke disse ulovlighetene. Svindelen gr ut over alle kundene, som m betale hyere premier.

De aller fleste fr forsikring
Det skal selvsagt ikke vre slik at bagatellmessige skader flere r tilbake i tid skal fre til unntak eller nektelse av forsikringer. Oppslag i avisene kan tyde p at dette er et omfattende problem.

Selskapene kan sikkert bli enda flinkere til vurdere hvilke skader som er relevante og ikke. Vr erfaring med dagens ordning er imidlertid at de aller fleste fr forsikring. Tall fra Storebrand viser for eksempel at mer enn 99 prosent av skerne fr barneforsikring, 99,5 prosent fr ddsrisikoforsikring og 90 prosent fr ufredekning.

M skille mellom folketrygden og private forsikringer
Det er selvsagt trist for personer som blir nektet tegne forsikring eller som fr unntak i dekningene. Denne gruppen m imidlertid tas vare p av samfunnet og folketrygden, ikke av private forsikringsselskaper.

For det er en vesentlig forskjell p folketrygden, som er obligatorisk og omfatter alle, og private forsikringer som er valgfritt kjpe.

De mest utsatte vil tegne
Erfaringsmessig vet vi at de mest utsatte alltid vil tegne mest forsikring. P 90-tallet solgte forsikringsselskapene gjeldsforsikring til lnekunder uten helsevurdering. Det endte med at selskapene tapte store penger, fordi de med drligst helse var overrepresentert i kundemassen.

Mange vil ogs huske bilforsikringen fra Trygg Hansa og OBOS rundt tusenrsskiftet, hvor alle bileiere fikk lik forsikringspremie uavhengig av tidligere opptjent bonus og alder. Det resulterte i at OBOS fikk mange tusen unge og uerfarne bileiere som medlemmer, og Trygg Hansa fikk en svrt kostbar lrepenge.

Vil resultere i hyere premier
Begrensninger p forsikringsselskapenes tilgang til relevant helseinformasjon, kan fre til at erstatningsutbetalingene ker dramatisk. I neste omgang vil selskapene mtte ke premiene tilsvarende. Premiene kan lett bli s hye at personer med normal helse ikke ser seg tjent med tegne forsikring.

Det er med andre ord helt ndvendig at forsikringsselskapene fr relevante helseopplysninger for kunne vurdere den risikoen de skal ta p seg. Samtidig m selvsagt bransjen vre sitt ansvar bevisst og srge for at sensitiv sykdomsinformasjon behandles p riktig mte og at kundene fr lik og rettferdig behandling.

Kommentarer:
Postet av: Tomaz

Jeg ser at det psts at kundene svindler bde trygdesystem og forsikringsselskap. Med en slik mistro til sine egne kunder er jeg dessverre ikke overrasket over standpunktene. Det er forvrig pvist at blant annet Vesta har kastet ubegrunnede svik-mistanker over sine kunder. Det er vel ikke grunn til tro at forholdene med frittstende utredere og skeptiske skadebehandlere er noe bedre i Storebrand.

03.mai.2007 @ 14:42
Postet av: Roy

Det er ingen ls pstand av trygdesvindelen ker, det er pvist!!!! All svindelen gjr at vi vanlige folk m betale hyere premie. La forsikringselskapene f noe vurdere ut fra. Ellers blir forsikring s dyrt at vi bare kan glemme hele greia.

03.mai.2007 @ 15:50
Postet av: Alexander

Jeg synes du skriver lite om det som overskriften refererer til - er forsikring en menneskerett?

Det er ingen menneskerett, men det er ekstremt viktig for samfunnet som helhet at *alle* har tilgang til forsikring.

Er det *en* ting menneskets historie har vist s er det at nesten alt vi gjr av fremskritt kan knytte til det redusere risiko.

Private selskap, patenter og copyright er der for redusere risiko. Arbeidsmiljlov, trafikklover og pensjon. Alt handler om kontrollere risiko.

I arbeidslivet og for den enkelte vil lav risiko srge for at de gjr bedre valg. Med en forsikring i ryggen kan folk dra p ferie og lre ting om andre deler av verden. Med en gjeldsforsikring kan familier trre gjre det som best sikrer deres konomiske fremtid.

Tilgangen og muligheten til kunne kjpe forsikring er en mye strre og viktigere debatt enn forsikringsselskapenes mulighet til optimalisere sin inntjening.

03.mai.2007 @ 19:17
Postet av: Geir

Hvis det blir slik at alle, uannsett helse, fr tegne ufreforsikring s er det mange som vil la vre kjpe dette inntil de faktisk har blitt syke eller att sannsynligheten for sykdom har kt kraftig.
Dette vil fre til mangedobling av prisen. Dette er ikke et problem for forsikringselskapene, men for de som nsker en slik forsikring. Dette er logisk, og litt utrolig at folk flest ikke forstr det!

04.mai.2007 @ 00:00
Postet av: Johan

Det er for s vidt et interessant poeng at det er forskjell p Folketrygden og privat forsikring.

Men samtidig er det et uttalt ml i Norge i dag at alle skal ha mulighet for trygghet - i form av pensjon, helsevesen, og s videre. I motsetning til f.eks USA er det i dagens Norge liten aksept for at folk ender som uteliggere om huset brenner ned, eller ikke fr medisinsk behandling fordi de mangler helseforsikring. De politiske partiene er uenige om hvor direkte staten skal organisere dette, og hvor mye som br overlates folks eget initiativ og konkurranse mellom private aktrer - men det er stor enighet om at trygghet er for alle.

Men: Gitt at samfunnet nsker trygghet for alle, m forsikringene vre tilgjengelig for alle for vre et reellt alternativt til statlige ordninger. Dersom forsikringer ikke er tilgjengelige for alle, m staten srge for tryggheten direkte.

Kreuzer innser tydeligvis dette selv, og sier at staten eventuelt m "ta vare p" de som ikke fr kjpe forsikring. Greit nok. Men hvis staten frst skal ha ordninger for disse, hvorfor ikke like gjerne la disse ordningene omfatte alle borgere? Eventuelt, hvorfor ikke "ta vare p" denne gruppen ved plegge forsikringsselskapene selge dem forsikring?

Slik jeg ser det ender Kreuzer og forsikringsselskapene opp med to muligheter: De kan akseptere at storsamfunnet legger fringer p deres forretningsvirksomhet, eller de kan marginalisere seg selv som leverandrer av trygghet for befolkningen.

04.mai.2007 @ 00:28
Postet av: ?

Trygdesvindel ker nok, men relativt til hva? Man kan vel se dette i samenheng med kning i tall trygdede. Samtidig har man nok bedre forutsetninger for avdekke svindelen, og slik kan man si at tallene er mer nyaktige enn tidligere(lavere feilprosent, redusert risiko) - ikke ndvendigvis at de egentlig har ket.

Jeg ser nok hvordan man kan si at svindelen har ket, og jeg tror gjerne p det, men ingen har enda sltt i bordet med harde fakta. Statistikk kan brukes til s mangt det. Noen som har tall vise til?

I forhold til menneskeretter har jo vi i norge trygden. Ja, lav kan man mene. Men hvor hy levestandard skal man gi for samtidig motivere de som ligger i grenseland - kan jobbe litt, kan jobbe mer, kunne ha jobbet i annet yrke. Omleggingen til nye NAV hper og tror jeg kan avdekke vilje og evne i s mte.

Utover vanlig trygd.. hva om man har hy gjeld, nektes forsikring, og blir ufr? Man BR ha forsikring for ta opp ln over 1 million. Fr man ikke forsikring br man tenke seg godt om fr man tar hye ln og disse nye kreative "husleiene/fellesgjeld"-lsningene. Det br de fleste skjnne, og det er rdgiver i den bank plikt minne kunder p dette.

04.mai.2007 @ 12:11

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/5429246

Idar Kreutzer

Idar Kreutzer er konsernsjef i brsnoterte Storebrand og administrerende direktr i Storebrand Livsforsikring. Han har vrt i Storebrand-systemet siden 1992 og innhatt ulike stillinger. Blant annet var Kreutzer konserndirektr for konomi og finans i fem r. Kreutzer er utdannet sivilkonom fra Norges Handelshyskole og startet sin karriere som byrdssekretr for Hyres Michael Tetzchner i Oslo. Han innehar en rekke styreverv innen Storebrand-systemet. Han er ogs medlem av bedriftsforsamlingen til Norsk Hydro, Norske Skog og Orkla. I de to sistnevnte sitter han ogs i valgkomiteen. De siste rene har Kreutzer engasjert seg mye i organisasjonen WBCSD (World Business Counsel For Sustainable Development), som bestr av ledere for internasjonale selskaper som setter fokus p milj- og fattigdomsproblematikken i verden.

hits