Bli enige om pensjon!

Av Idar Kreutzer - 06.mar.2007 @ 10:41
I løpet av våren skal Stortinget ta stilling til utformingen av det nye pensjonssystemet. På pensjonsområdet er langsiktighet og forutsigbarhet alfa og omega. Det krever et bredt politisk forlik som kan bli stående gjennom valg og regjeringsskifter. Vi trenger et forlik som omfatter alle tre pilarer i pensjonssystemet og som åpner for å kombinere egen sparing med pensjonssparing gjennom bedriften.

Pensjonssystemet har historisk hatt tre pilarer: Folketrygden, tjenestepensjonsordningene og privat pensjonssparing. Regjeringen bestemte seg i fjor for å fjerne den tredje pilaren, privat skattestimulert pensjonssparing (IPA), uten forhåndsvarsel eller drøfting med andre parter. I Storebrand har vi det siste halvåret opplevd hvordan dette har skapt usikkerhet og utrygghet hos våre kunder, som måtte forholde seg til at rammebetingelsene for deres sparing til pensjonstilværelsen ble endret bokstavelig talt over natten. Saken fremstår som et skoleeksempel på hvordan endringer i pensjonssystemet ikke bør gjøres, og fremgangsmåten bør ikke friste regjeringen til gjentakelse.


Godt grunnlag for enighet
Både regjering og opposisjon har tidligere understreket betydningen av at det nye pensjonssystemet har bred politisk forankring. Grunnlaget burde være godt. Innstrammingstiltakene som skal sikre at pensjonssystemet har bærekraft til å tåle veksten i antall eldre er allerede vedtatt: Pensjonene skal reduseres ettersom gjennomsnittlig levealder i befolkningen øker, og pensjoner under utbetaling skal få lavere regulering enn i dag.

Det som nå er til behandling, er Regjeringens forslag til modell for opptjening og uttak av pensjon i den nye folketrygden. På flere sentrale områder er regjeringen og opposisjonen enige:

  • Fra besteårsregel til alleårsregel: I dag er det de tyve årene med høyest inntekt som bestemmer hvilken pensjon du får fra folketrygden. I det nye systemet skal alle år telle likt.
  • Fleksibel pensjon: I dag er pensjonsalderen i folketrygden 67 år. I det nye systemet skal du kunne gå av som 62-åring, men da med lavere pensjon.
Motsatt vil du få høyere pensjon ved å stå lenger i jobb.Opposisjonen presenterte sine krav for en måneds tid siden:
  • Grensen for opptjening av pensjonspoeng i folketrygden må økes fra 7 G til 8 G (G=62 892 kr).
  • Opptjening av omsorgspoeng i inntil seks år.
  • Ny ordning for privat pensjonssparing som er minst like god som de tidligere ordningene.

Når dette skrives er det over en uke siden forhandlingene ble brutt, i følge opposisjonen fordi regjeringspartiene ikke viste tilstrekkelig vilje til å komme deres krav i møte.

Jeg håper at forhandlingene blir gjenopptatt om kort tid, men da på partiledernivå. Sett i forhold til helheten i pensjonsreformen og den brede enigheten som allerede er etablert på sentrale punkter, er ikke opposisjonens krav mer omfattende enn at det bør være fullt mulig å komme frem til et forlik som alle parter kan stille seg bak innen fristen 20. mars.


Regjeringen kan bruke sitt flertall til å få vedtatt stortingsmeldingen uten endringer, men det vil være lite klokt. I denne saken er det ikke tilstrekkelig for regjeringen å få banket sitt syn gjennom. Man må også ha trygghet for at vedtakene blir stående selv om det kommer nye flertallskonstellasjoner og nye regjeringer.


Økt behov for privat sparing
Et sentralt tema i forhandlingene er om privat pensjonssparing skal ha en plass i pensjonssystemet. Alle andre europeiske land har ordninger som stimulerer til individuell pensjonssparing i tillegg til kollektive ordninger. Dette er et viktig prinsipielt spørsmål. Mennesker har ulike ønsker og behov når det gjelder pensjonssparing, og mulighet til individuell sparing er et viktig supplement til de kollektive dekningene i folketrygden og tjenestepensjonsordningene.


Bruken av IPA viser dette. På tross av at skatteincentivene ikke var veldig sterke, sparte 630 000 nordmenn til pensjon i IPA. Gjennomsnittlig årlig sparebeløp var ca 12 000 kr ? ikke et stort beløp men nok til å kunne gi et godt tillegg til pensjonen fra folketrygden dersom man begynte sparingen i god tid før pensjonsalder.


Behovet for privat pensjonssparing blir ikke mindre i det nye pensjonssystemet, tvert i mot. Når besteårsregelen erstattes med en alleårsregel, kan man ikke lenger lene seg på 20 gode år med høy inntekt. Alle år teller med, og perioder med lav inntekt slår direkte ut i lavere pensjon. Ytelsene fra folketrygden reduseres ettersom levealderen i befolkningen øker. Pensjonen skal avkortes dersom man vil pensjonere seg før 67 år. Behovet for å kunne kompensere for dette gjennom privat sparing vil bli større. Riktignok har alle arbeidstakere fått rett til obligatorisk tjenestepensjon, men denne vil for de fleste bare kompensere for innstrammingene i folketrygden.


Regjeringen har allerede innrømmet at dersom det blir et forlik, skal en ny ordning for privat pensjonssparing være del av dette. Jeg mener pensjonsreformen og vedtak om å fjerne IPA gir grunnlag for å tenke nytt rundt privatpensjonssparing. Ikke minst innføringen av obligatorisk tjenestepensjon aktualiserer dette.


Grunnlag for å tenke nytt
I løpet av 2006 økte antall nordmenn som var omfattet av innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger fra drøyt 100 000 til over 700 000. Disse får hver sin pensjonskonto, og bør på individuelt grunnlag kunne velge å spare mer på denne kontoen enn det arbeidsgiveren har bestemt. Slik vil man på en enkel og grei måte kunne tilpasse pensjonssparingen til de ønsker man selv har for alderdommen. Rammen skattestimulert for privat pensjonssparing kan f. eks. settes til 1 G. Ved å knytte rammen til G hindrer man at ordningen mister verdi. IPA-grensen sto stille på 40 000 kr i neste ti år. I den perioden sank den reelle verdien av grensen fra neste 1 G til 0,64 G.


I tillegg til mersparing i innskuddspensjonsordningene, bør en slik ramme også kunne benyttes til pensjonssparing i forsikring, bank og verdipapirfond slik som i den gamle IPA-ordningen. Slik vil alle få den samme sparemuligheten, uavhengig om og hvilken tjenestepensjonsordning man har.

Lovverket åpner i dag for ansattesparing i tjenestepensjonsordningen. Denne muligheten kom for bare ett år siden, men blir ikke brukt fordi det er satt som krav at sparingen som andel av lønn må være lik for alle ansatte i bedriften. Dette kravet om kollektiv sparing gjør at denne muligheten for tilleggssparing i tjenestepensjonsordningen ikke blir brukt.


Forskjellene mellom de ansatte når det gjelder alder, livssituasjon, spareevne og sparevilje blir for store. Bare 1,4 prosent av bedriftene som har innskuddsordning i Storebrand har benyttet seg av denne muligheten, og dette er i hovedsak små bedrifter, med i snitt 11ansatte.


Skal ansattesparing få betydning, må dette gjøres til en individuell mulighet. Jeg må kunne velge å spare mer til pensjon selv om jeg ikke klarer å få med meg alle kolleger på å spare like mye. I en spørreundersøkelse Norstat gjennomførte for Storebrand like før jul, svarte så mange som 40 prosent at de ønsker å spare mer i bedriftens pensjonsordning dersom det gis mulighet for det. De fleste vil spare moderate beløp, rundt 10.000 kroner årlig, dersom dette blir skattemessig gunstig.


Eneste europeiske land uten privat pensjonssparing?

Hvis tidsplanen for behandling av pensjonsmeldingen holdes, vil vi før påske få en avklaring når det gjelder både opptjeningsmodell i folketrygden og ny modell for privat pensjonssparing.

Forhåpentligvis kan regjeringspartiene og opposisjonen bli enige om utforming av den nye folketrygden samtidig som man sikrer at Norge ikke forblir det eneste europeiske landet uten skatteordninger som stimulerer til privat pensjonssparing. Vi trenger et bredt forlik som sikrer et pensjonssystem som ikke bare har økonomisk men også politisk bærekraft.

Hvis opposisjonen og regjeringspartiene ikke lykkes med dette, vil det være et stort nederlag for begge parter.


Kommentarer:
Postet av: Kjartan

Langsiktighet og politikere? Ikke akkurat to ting som hører sammen. Politikerne våre tenker mer på egen posisjon og neste valg enn på landets beste. Dessverre er langsiktigheten til norske politikere neste reviderte statsbudsjett. Vårt politiske system har spilt fallitt og vi kommer til å havne i bakleksen siden ingen politikere tørr å bruke mindre penger, reformere staten, kommunene, pensjonsreformene og skolen. Fremtiden er svart for Norge i hvert fall med dagens AP-mafia med LO sittende på skulderen til Norges fall

10.mar.2007 @ 09:06

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/4615034

Idar Kreutzer

Idar Kreutzer er konsernsjef i børsnoterte Storebrand og administrerende direktør i Storebrand Livsforsikring. Han har vært i Storebrand-systemet siden 1992 og innhatt ulike stillinger. Blant annet var Kreutzer konserndirektør for økonomi og finans i fem år. Kreutzer er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og startet sin karriere som byrådssekretær for Høyres Michael Tetzchner i Oslo. Han innehar en rekke styreverv innen Storebrand-systemet. Han er også medlem av bedriftsforsamlingen til Norsk Hydro, Norske Skog og Orkla. I de to sistnevnte sitter han også i valgkomiteen. De siste årene har Kreutzer engasjert seg mye i organisasjonen WBCSD (World Business Counsel For Sustainable Development), som består av ledere for internasjonale selskaper som setter fokus på miljø- og fattigdomsproblematikken i verden.

hits