Bli enige om pensjon!

Av Idar Kreutzer - 06.mar.2007 @ 10:41
I lpet av vren skal Stortinget ta stilling til utformingen av det nye pensjonssystemet. P pensjonsomrdet er langsiktighet og forutsigbarhet alfa og omega. Det krever et bredt politisk forlik som kan bli stende gjennom valg og regjeringsskifter. Vi trenger et forlik som omfatter alle tre pilarer i pensjonssystemet og som pner for kombinere egen sparing med pensjonssparing gjennom bedriften.

Pensjonssystemet har historisk hatt tre pilarer: Folketrygden, tjenestepensjonsordningene og privat pensjonssparing. Regjeringen bestemte seg i fjor for fjerne den tredje pilaren, privat skattestimulert pensjonssparing (IPA), uten forhndsvarsel eller drfting med andre parter. I Storebrand har vi det siste halvret opplevd hvordan dette har skapt usikkerhet og utrygghet hos vre kunder, som mtte forholde seg til at rammebetingelsene for deres sparing til pensjonstilvrelsen ble endret bokstavelig talt over natten. Saken fremstr som et skoleeksempel p hvordan endringer i pensjonssystemet ikke br gjres, og fremgangsmten br ikke friste regjeringen til gjentakelse.


Godt grunnlag for enighet
Bde regjering og opposisjon har tidligere understreket betydningen av at det nye pensjonssystemet har bred politisk forankring. Grunnlaget burde vre godt. Innstrammingstiltakene som skal sikre at pensjonssystemet har brekraft til tle veksten i antall eldre er allerede vedtatt: Pensjonene skal reduseres ettersom gjennomsnittlig levealder i befolkningen ker, og pensjoner under utbetaling skal f lavere regulering enn i dag.

Det som n er til behandling, er Regjeringens forslag til modell for opptjening og uttak av pensjon i den nye folketrygden. P flere sentrale omrder er regjeringen og opposisjonen enige:

  • Fra bestersregel til allersregel: I dag er det de tyve rene med hyest inntekt som bestemmer hvilken pensjon du fr fra folketrygden. I det nye systemet skal alle r telle likt.
  • Fleksibel pensjon: I dag er pensjonsalderen i folketrygden 67 r. I det nye systemet skal du kunne g av som 62-ring, men da med lavere pensjon.
Motsatt vil du f hyere pensjon ved st lenger i jobb.Opposisjonen presenterte sine krav for en mneds tid siden:
  • Grensen for opptjening av pensjonspoeng i folketrygden m kes fra 7 G til 8 G (G=62 892 kr).
  • Opptjening av omsorgspoeng i inntil seks r.
  • Ny ordning for privat pensjonssparing som er minst like god som de tidligere ordningene.

Nr dette skrives er det over en uke siden forhandlingene ble brutt, i flge opposisjonen fordi regjeringspartiene ikke viste tilstrekkelig vilje til komme deres krav i mte.

Jeg hper at forhandlingene blir gjenopptatt om kort tid, men da p partilederniv. Sett i forhold til helheten i pensjonsreformen og den brede enigheten som allerede er etablert p sentrale punkter, er ikke opposisjonens krav mer omfattende enn at det br vre fullt mulig komme frem til et forlik som alle parter kan stille seg bak innen fristen 20. mars.


Regjeringen kan bruke sitt flertall til f vedtatt stortingsmeldingen uten endringer, men det vil vre lite klokt. I denne saken er det ikke tilstrekkelig for regjeringen f banket sitt syn gjennom. Man m ogs ha trygghet for at vedtakene blir stende selv om det kommer nye flertallskonstellasjoner og nye regjeringer.


kt behov for privat sparing
Et sentralt tema i forhandlingene er om privat pensjonssparing skal ha en plass i pensjonssystemet. Alle andre europeiske land har ordninger som stimulerer til individuell pensjonssparing i tillegg til kollektive ordninger. Dette er et viktig prinsipielt sprsml. Mennesker har ulike nsker og behov nr det gjelder pensjonssparing, og mulighet til individuell sparing er et viktig supplement til de kollektive dekningene i folketrygden og tjenestepensjonsordningene.


Bruken av IPA viser dette. P tross av at skatteincentivene ikke var veldig sterke, sparte 630 000 nordmenn til pensjon i IPA. Gjennomsnittlig rlig sparebelp var ca 12 000 kr ? ikke et stort belp men nok til kunne gi et godt tillegg til pensjonen fra folketrygden dersom man begynte sparingen i god tid fr pensjonsalder.


Behovet for privat pensjonssparing blir ikke mindre i det nye pensjonssystemet, tvert i mot. Nr bestersregelen erstattes med en allersregel, kan man ikke lenger lene seg p 20 gode r med hy inntekt. Alle r teller med, og perioder med lav inntekt slr direkte ut i lavere pensjon. Ytelsene fra folketrygden reduseres ettersom levealderen i befolkningen ker. Pensjonen skal avkortes dersom man vil pensjonere seg fr 67 r. Behovet for kunne kompensere for dette gjennom privat sparing vil bli strre. Riktignok har alle arbeidstakere ftt rett til obligatorisk tjenestepensjon, men denne vil for de fleste bare kompensere for innstrammingene i folketrygden.


Regjeringen har allerede innrmmet at dersom det blir et forlik, skal en ny ordning for privat pensjonssparing vre del av dette. Jeg mener pensjonsreformen og vedtak om fjerne IPA gir grunnlag for tenke nytt rundt privatpensjonssparing. Ikke minst innfringen av obligatorisk tjenestepensjon aktualiserer dette.


Grunnlag for tenke nytt
I lpet av 2006 kte antall nordmenn som var omfattet av innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger fra dryt 100 000 til over 700 000. Disse fr hver sin pensjonskonto, og br p individuelt grunnlag kunne velge spare mer p denne kontoen enn det arbeidsgiveren har bestemt. Slik vil man p en enkel og grei mte kunne tilpasse pensjonssparingen til de nsker man selv har for alderdommen. Rammen skattestimulert for privat pensjonssparing kan f. eks. settes til 1 G. Ved knytte rammen til G hindrer man at ordningen mister verdi. IPA-grensen sto stille p 40 000 kr i neste ti r. I den perioden sank den reelle verdien av grensen fra neste 1 G til 0,64 G.


I tillegg til mersparing i innskuddspensjonsordningene, br en slik ramme ogs kunne benyttes til pensjonssparing i forsikring, bank og verdipapirfond slik som i den gamle IPA-ordningen. Slik vil alle f den samme sparemuligheten, uavhengig om og hvilken tjenestepensjonsordning man har.

Lovverket pner i dag for ansattesparing i tjenestepensjonsordningen. Denne muligheten kom for bare ett r siden, men blir ikke brukt fordi det er satt som krav at sparingen som andel av lnn m vre lik for alle ansatte i bedriften. Dette kravet om kollektiv sparing gjr at denne muligheten for tilleggssparing i tjenestepensjonsordningen ikke blir brukt.


Forskjellene mellom de ansatte nr det gjelder alder, livssituasjon, spareevne og sparevilje blir for store. Bare 1,4 prosent av bedriftene som har innskuddsordning i Storebrand har benyttet seg av denne muligheten, og dette er i hovedsak sm bedrifter, med i snitt 11ansatte.


Skal ansattesparing f betydning, m dette gjres til en individuell mulighet. Jeg m kunne velge spare mer til pensjon selv om jeg ikke klarer f med meg alle kolleger p spare like mye. I en sprreunderskelse Norstat gjennomfrte for Storebrand like fr jul, svarte s mange som 40 prosent at de nsker spare mer i bedriftens pensjonsordning dersom det gis mulighet for det. De fleste vil spare moderate belp, rundt 10.000 kroner rlig, dersom dette blir skattemessig gunstig.


Eneste europeiske land uten privat pensjonssparing?

Hvis tidsplanen for behandling av pensjonsmeldingen holdes, vil vi fr pske f en avklaring nr det gjelder bde opptjeningsmodell i folketrygden og ny modell for privat pensjonssparing.

Forhpentligvis kan regjeringspartiene og opposisjonen bli enige om utforming av den nye folketrygden samtidig som man sikrer at Norge ikke forblir det eneste europeiske landet uten skatteordninger som stimulerer til privat pensjonssparing. Vi trenger et bredt forlik som sikrer et pensjonssystem som ikke bare har konomisk men ogs politisk brekraft.

Hvis opposisjonen og regjeringspartiene ikke lykkes med dette, vil det vre et stort nederlag for begge parter.


Kommentarer:
Postet av: Kjartan

Langsiktighet og politikere? Ikke akkurat to ting som hrer sammen. Politikerne vre tenker mer p egen posisjon og neste valg enn p landets beste. Dessverre er langsiktigheten til norske politikere neste reviderte statsbudsjett. Vrt politiske system har spilt fallitt og vi kommer til havne i bakleksen siden ingen politikere trr bruke mindre penger, reformere staten, kommunene, pensjonsreformene og skolen. Fremtiden er svart for Norge i hvert fall med dagens AP-mafia med LO sittende p skulderen til Norges fall

10.mar.2007 @ 09:06

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/4615034

Idar Kreutzer

Idar Kreutzer er konsernsjef i brsnoterte Storebrand og administrerende direktr i Storebrand Livsforsikring. Han har vrt i Storebrand-systemet siden 1992 og innhatt ulike stillinger. Blant annet var Kreutzer konserndirektr for konomi og finans i fem r. Kreutzer er utdannet sivilkonom fra Norges Handelshyskole og startet sin karriere som byrdssekretr for Hyres Michael Tetzchner i Oslo. Han innehar en rekke styreverv innen Storebrand-systemet. Han er ogs medlem av bedriftsforsamlingen til Norsk Hydro, Norske Skog og Orkla. I de to sistnevnte sitter han ogs i valgkomiteen. De siste rene har Kreutzer engasjert seg mye i organisasjonen WBCSD (World Business Counsel For Sustainable Development), som bestr av ledere for internasjonale selskaper som setter fokus p milj- og fattigdomsproblematikken i verden.

hits