Sykefraværet kan reduseres

Av Idar Kreutzer - 09.jan.2007 @ 11:44
325.000 nordmenn i yrkesaktiv alder mottar uføreytelser fra folketrygden. Arbeidsmarkedet er svært godt og ledigheten er rekordlav. Det burde gi et godt utgangspunkt for å realisere målet om økt yrkesdeltakelse for mennesker med nedsatt arbeidsevne. Likevel er det stadig flere som har trygd som viktigste inntektskilde.

Trygdeetaten (nå NAV) har satt i gang omfattende tiltak for å følge opp og bistå uføretrygdede som ønsker å prøve seg i arbeidslivet igjen. Så langt er effekten begrenset. Når mennesker først har havnet utenfor arbeidslivet, er det vanskelig å komme tilbake. Skal antallet uføre reduseres, må først og fremst tilfanget av nye uførepensjonister begrenses. Nøkkelen er å redusere sykefraværet, og sikre bedre oppfølging av langtidssykemeldte.

Siden 2001 har partene i arbeidslivet og staten arbeidet sammen for å redusere sykefraværet. Etter en forbigående reduksjon i 2004 fortsetter likevel sykefraværet å vokse. Det var bakgrunnen for at regjeringen i høst foreslo å endre sykelønnsordningen.

Øke innsatsen fra arbeidsgiverne
Tanken bak forslaget var at arbeidsgiverne gjennom å få ansvar for deler av sykelønnsutgiftene gjennom hele sykemeldingsperioden skulle øke sin innsats for å redusere fraværet. Slike økonomiske incentiver kan føre til at arbeidsgivere styrker det forebyggende arbeidet. På den annen side skyldes bare 30-40 prosent av fraværet forhold på arbeidsplassen. Bedriftene har også allerede betydelige kostnader knyttet til langtidsfraværet. NHO har anslått gjennomsnittskostnaden for tapt produktivitet pr fraværsdag til å ligge på rundt 1900 kr.

Regjeringens forslag til ny sykelønnsordning bar preg av å være skrudd sammen for å dekke et finansieringsbehov. Regjeringen kunne funnet en mer konstruktiv tilnærming i Sandman-utvalgets innstilling fra 2000. Deres forslag var balansert og innrettet som et nullsumspill, hvor økte sykelønnsutgifter ble kompensert av redusert arbeidsgiveravgift. Innsparinger for staten ville dermed bare komme som følge av redusert sykefravær, og staten ville ikke spare penger før bedriftene også gjorde det. Denne gjensidigheten ble borte i regjeringens forslag. Staten skulle sikre sin innsparing med en gang, og lot det være opp til bedriftene å dekke regningen gjennom lavere fravær. Så vet vi også hvordan det gikk med dette forslaget.

Regjeringen og partene har blitt enige om å videreføre IA-samarbeidet og sette i verk en rekke nye tiltak. Jeg vil peke på tre forhold som sentrale for å nå de målene som er satt:  IA-samarbeidet må videreføres og forsterkes.

Grunnleggende riktig
IA-avtalen har bidratt til økt innsats mot sykefravær i norske bedrifter. Over 8000 bedrifter, med mer enn 60 prosent av den samlede arbeidsstyrken, har fulgt myndighetenes oppfordring om å satse på samarbeidet om et mer inkluderende arbeidsliv.


Selv om fraværet samlet sett ikke har gått ned, er tankegangen bak IA-samarbeidet grunnleggende riktig. Bedrifter som har arbeidet målbevisst og systematisk kan også vise til gode resultater. Nøkkelen til lavere sykefravær ligger i holdninger og aktiviteter på den enkelte bedrift, og forutsetter et godt samarbeid mellom ledelse og ansatte. Endringer i sykelønnsordningen kan ikke erstatte dette. De nye tiltakene som skal settes i verk etter forslag fra LO og NHO bør bidra til ny kraft i dette arbeidet.

Storebrand var blant de første virksomhetene som inngikk samarbeidsavtale med trygdeetaten vinteren 2002. Som leverandør av pensjonsordninger og helseforsikringer er Storebrand i dialog med mange virksomheter i både privat og offentlig sektor om sykefravær og problemstillinger relatert til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Gjennom kontakten med våre bedriftskunder ser vi klart hvor stor betydning ledelsesfokus og aktiv oppfølging av HMS-tiltak på arbeidsplassen har å si for fraværsutviklingen. Vi ser en klar sammenheng mellom andelen ansatte som blir uføretrygdet eller velger AFP og det arbeidet som gjøres på bedriften for å forebygge og redusere sykefravær. Derfor jobber vi aktivt for å motivere alle våre kunder til å inngå IA-avtale, og gir råd om hvordan de best kan lykkes i arbeidet med å skape et inkluderende arbeidsliv.

 Målrettet innsats i bedriftene

Vi ønsker å stimulere våre kunder i privat næringsliv og offentlig sektor til målrettet bruk av HMS-tiltak for å redusere sykefraværet. Det vil gi de ansatte bedre trivsel og økt livskvalitet. Bedriftene vil få større verdiskaping og lavere sykefraværskostnader. Både for oss som forsikringsselskap, men også for samfunnet, vil det gi store besparelser ved at sykefraværet går ned og færre blir uførepensjonister. Bedrifter som inngår HMS-avtale med Storebrand får redusert premie på uføreforsikringen. Avtalen består av helseforsikring og HMS-rådgivning fra Storebrand. Helseforsikringen sikrer at ansatte som blir syke raskt får tilgang til nødvendig helsehjelp. Vi setter som forutsetning for å kunne inngå slik avtale at bedriften har inngått IA-avtale.

 Helseforsikring sikrer rask retur til arbeid

Det er positivt at regjeringen vil bruke 630 millioner kroner på å kjøpe helsetjenester for å løfte sykmeldte ut av helsekøen og bringe dem raskere tilbake i jobb. Samtidig er det et paradoks at i tilfeller hvor arbeidsgiver vil gjøre det samme for sine ansatte blir dette skattlagt. Skatten på helseforsikringer og behandlinger betalt av arbeidsgiver reduserer bedriftenes mulighet til å bruke slike ordninger for å sikre at ansatte som blir syke kommer raskt tilbake. Det er gledelig å se at flere fagforeninger har engasjert seg i dette spørsmålet, og stiller spørsmålstegn ved rimeligheten i at ansatte må skatte av behandlinger og helseforsikringer betalt av arbeidsgiver. 

 

Knapphet på arbeidskraft er en hovedutfordring for regjeringen, og et tema jeg har berørt tidligere i denne spalten. Vi trenger færre på trygd og flere i arbeid. Sykefraværsutviklingen er en prøvestein for om vi klare å snu utviklingen. Klare vi ikke hjelpe sykmeldte tilbake i arbeid etter kort tid gjennom tilrettelegging og tiltak som gjør det mulig å bruke restarbeidsevnen, klarer vi heller ikke hjelpe uføretrygdede tilbake til arbeid etter mange år utenfor.

 

I løpet av året skal Stortinget behandle pensjonsreformen, stortingsmeldingen om velferd, arbeid og inkludering og stortingsmeldingen om seniorpolitikk. På ulike områder skal disse dokumentene og behandlingene av dem gi svarene på hvordan vi skal sikre fremtidig velferd gjennom bedre utnyttelse av arbeidskraftsressursen gjennom økt avgangsalder, lavere sykefravær og høyere yrkesdeltakelse. Pensjons- og trygdeordningene må utformes slik at arbeid alltid fremstår som et mer lønnsomt alternativ enn trygd. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig.

Det viktigste for å få folk til å stå lenger i jobb og ønske seg raskt tilbake er arbeidsplasser hvor de ansatte kan utfolde seg og føler seg verdsatt.


Kommentarer:
Postet av: Tore Wærnes

Det har jo i mange mange år vært soleklart (i vært fall for meg) at sykemeldingen å uføretrygdede går opp . Hvorfor ? Jo Arbeidspresse har stadig forværet seg med årene profitten til firmaene skal stadig forbedres . Hvem går det utover , Jo den stakkars som bare er en vanlig arbeider å får kjene stresse å arbeidsbyrden på kroppen . Va mulighet har han hende ? Jo sykemelde seg for å få kroppen asjur i gjen . Dette pågår i årevis kroppen har sine begrensninger å da den blir overskridig . Så kommer uføretrygd å alt va det innebærer. Får den stakkars overarbeidet mann kvine kompesasjon for noe av dette ? Nei løn det skal bare de med status i samfune få å til gangs. Den som prøver å yte opp mot evne å aven å til mer , blir ikke værdsat i vært fal ikke med penger . Skryt kan man ikke kjøpe noe for detsvære.
Betal arbeiderene for det dem jør å pass på så de ikke jør mer en de makter . De skal også fungere hjemme også det er karnse for den enkelte vær så viktig.
I lønsforhandlingene slutt med å gi % tilegg Den store får enorme summer i forhold til den lille på gulvet som tross av jør jobben i de aller fleste tilfelene.
Ingen i dette land skulle ha mer en Statsministeren INGEN .
Med venlig hilsen en trygdet som har følt alt på kroppen

09.jan.2007 @ 13:12
Postet av: ?

Slutt og syt snylter

09.jan.2007 @ 13:56
Postet av: Bente

Hver enkelt har ansvar for sin egen helse, man kan ikke skylde på systemet.
I Stedet for å uføretrygde folk 100% er det mulig å prøve ut den syke i forkjellige stillinger.
De aller aller fleste uføretrygdete vil svært gjerne være til nytte og jobbe så mye som helsen klarer, om det er 5 timer eller 20 timer uken.

En uføretrygdet har ingen muligheter til å få seg en jobb på deltid som er lagt opp for en som er syk.

09.jan.2007 @ 14:09
Postet av: HRarbeider

I Norge er det for gode sykelønnsordninger til at sykefraværet kommer til å gå ned. Når godene blir fjernet vil fraværet også bli mindre.

09.jan.2007 @ 14:28
Postet av: Knut Horn

TIL Bente.
Hver enkelt har ansvar for sin egen helse...... prøv å ta de samme ordene i munnen en gang til. Du har ikke forstatt det fnugg hvis du mener det. Jeg kommer med mere, bare svar du.

09.jan.2007 @ 14:44
Postet av: Pelle

Har vi hørt dette før, eller har vi hørt dette før?
Folk som er sykemeldt eller trygdet er som regel det for en grunn. Alle forståsegpåere som stempler trygdede og sykmeldte som snyltere er ignorante. I mine øyne er de like fordomsfulle som rasister. De drar alle over en kam.

09.jan.2007 @ 16:11
Postet av: Johnny

Det er et faktum at Norge har det høyeste sykdomsfravær og den høyeste andelen av uføretrygdede i skandinavien.
Sykdomsfravær:
Årsakene er klare: 1:den vanvittige egenmeldingsordning. 2: Legers tafatte,dumsnille holdning til utskriving av sykemeldinger. 3: for få sanksjonsmuligheter for arbeidsgiver ved gjenntatt fravær.

Der er ingen god grunn til at nordmenn skal være 30-40% mer syke enn våre nordiske naboer.
Uføretrygd:
De som er uføretrygdet i Norge fortjener mer hjelp og penger enn de får idag. Derfor må de få snylterne avsløres og stoppes.

09.jan.2007 @ 16:53
Postet av: Odd Nyberg

Hvorfor er det slik at de mest populære legene statistisk sykemelder størst prosentandel av sine pasienter???????

Mest pop betyr at velges som fast lege av mange!!!!!!

09.jan.2007 @ 22:16
Postet av: Hilsen en dere stempler som snylter

snylte snylte snylte

09.jan.2007 @ 22:43
Postet av: magne

Du kan ikke la arbeidsmiljø knekke deg. Hvis du blir presset så hardt over lengre tid, så har du sannsynligvis funnet deg en bedre jobb for lengst. Det blir for enkelt å skylde ensidig på sjef og arbeidsmiljø. Etter all den sytingen en leser så virker det som om normenn er en gjeng med grineunger

12.jan.2007 @ 19:24
Postet av: Jan Nielsen

Årsaken til stort sykefravær og verdens høyeste andel av uføretrygdede skyldes legene våre, å bli lege tar max. 30 min. den tiden det tar å lære seg å printe ut sykemeldinger fra en datamaskin.
Skulle klart å få 25 sykemeldinger på en dag.

13.jan.2007 @ 15:04
Postet av: anne skullerud

I over 1 år har jeg prøvd å komme tilbake i jobb 100%.Har fibromyalgi. Jeg trener,fysioterapi og bassengtrening i oppvarmet basseng.Alt må betales av egen lomme.Legen min har søkt 2 steder for rehabilitering men nei,avslag på avslag. Hva er grunnen til at en gjeng med folk som ikke kjenner deg en gang sitter og tar en avgjørelse som gjør at alt tar lenger tid. Bygg flere steder så det blir lettere for oss som er interresert i å jobbe å få plass.

16.jan.2007 @ 11:56
Postet av: Anna

Det er ikke en årsak til stort sykefrsvær, men mange og sammensatte. Med "Vallasaken" så hadde det kanskje vært en ide å foreta en grundig arbeidsmiljøundersøkelse rundt omkring i bedriftene. Valla er nok ikke alene i sitt slag.
Videre vet vi at sykefraværet er særdeles stort i omsorgsyrkene. Det er vel ikke mange som greier å stå løpet ut der i 100 % stilling fra ca 25 - 67 år, hvis de ikke er sjefer og jobber administrativt da. Typiske kvinneyrker hvor det har vært vanlig med små stillingsbrøker som det har vært umulig å leve av. Og når folk da blir avhengig av å leve av sin inntekt så viser dets eg at det ikke er mulig å stå i hel stilling. Kanskje 6-timersdagen skulle vært innført i disse yrkene?

24.jan.2007 @ 08:35
Postet av: johnny

Hei Anna, kan du svare på om du virkelig mener at arbeidesmiljøet i Norge er tøffere enn f.eks i Dk og Sverige som har 30-40% lavere fravær??

29.jan.2007 @ 12:46
Postet av: Forundret?

Kreutzer skriver at sykefravær relatert til arbeidsmiljø "BARE" er i størrelsesorden 30-40%. Dvs. 1/3 eller over! Hviler det ikke da et ansvar også på arbeidsgiversiden hva angår sykerfravær og arbeidet for å redusere dette? Hvordan passer dette inn i de stadige omstillinger som gjøres for å kunne levere høyere fortjeneste? Dette for at utbytte til aksjeeierene og bonuser til toppene er fokus nr.1 blant toppledelser idag.

04.mai.2007 @ 10:53

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/3487483

Idar Kreutzer

Idar Kreutzer er konsernsjef i børsnoterte Storebrand og administrerende direktør i Storebrand Livsforsikring. Han har vært i Storebrand-systemet siden 1992 og innhatt ulike stillinger. Blant annet var Kreutzer konserndirektør for økonomi og finans i fem år. Kreutzer er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og startet sin karriere som byrådssekretær for Høyres Michael Tetzchner i Oslo. Han innehar en rekke styreverv innen Storebrand-systemet. Han er også medlem av bedriftsforsamlingen til Norsk Hydro, Norske Skog og Orkla. I de to sistnevnte sitter han også i valgkomiteen. De siste årene har Kreutzer engasjert seg mye i organisasjonen WBCSD (World Business Counsel For Sustainable Development), som består av ledere for internasjonale selskaper som setter fokus på miljø- og fattigdomsproblematikken i verden.

hits